Ode til livet - Are you in for it?

Det er vår, og jeg har fått nye sko.
Nye sko med nye farger.
Nye sko, som skal gå nye veier. 
Jeg har brudt med all fornuft!

Onsdag 30. mai sa jeg opp min stilling på Thor Heyerdahl vgs, som 1. konsulent. 

Fra 1. august begynner jeg i stillingen Product Owner, hos Visma, for å uvtikle nytt SAS (skoleadministrativt system) for de videregående skoler, basert på deres nåværendes Visma Skole Flyt - som brukes i grunnskolen. 

Jeg har hatt fem herlige år på Thor Heyerdah. Stillingen som skoleadministrator for de pedagogiske administrative systemene og timeplanlegger, har på mange måter vært en drømmejobb. I det hele tatt, å være ansatt på norges nest største vgs, og en av europas mest moderne skoler - i en svært sentral posisjon, er svært givende, til tider svært utfordrende, men mest av alt gøy og lærerikt. 

Det er 30 passordbytter siden jeg takket ja til stillingen som 1. konsulent. Mitt ja var på bakgrunn av søknad, hvor jeg lot meg tiltrekke av skolens visjoner, og ved første gangs besøk falt jeg pladask for skolens arkitektur:

Jeg har hatt fantastiske kolleger! I løpet av årene som timeplanlegger har jeg hatt gleden av å samarbeide med utrolige dyktige ledere, og har hatt verdens beste sjef: Ellen Stenbek. Sammen har vi bygd - fra scratch - prinsipper for timeplanlegging som har bidratt til, først og fremst grunnlag for å lage gode timeplaner, men for min del kunnskaper og ferdigheter som kommer godt med i ny jobb. Samtidig, i samarbeid med nettverkspedagogene (IKT-pedagogene og IT i Vestfold fylkeskommune) har jeg fått ta del i og fått være pådriver for innføring av digital kompetanse. Et høydepunkt her var avviklingen av Begeistringskonferansen 2013, hvor vi hadde et fantastisk program. 

Hva er det så, som får en sindig konsulent (:) til å bryte med all fornuft?
Avgjørelsen om oppsigelse lå langt inne, og var ingen lett avgjørelse å ta. Jeg ble kontaktet av Visma i februar, og har vært igjennom en lang prosess med intervjuer og tester. Jeg har vært positivt- og negativt innstilt om hverandre. Det har vært kaos, og vill flyt, spenning og frustrasjon, fristelser og frafall av motivasjon. Men, som ellers i livet, og undervegs har jeg som den veloppdratte Heyerdahlitt jeg er :), vært modig, nysgjerrig og utadvendt! Det var disse egenskapene sammen med min ervervede kompetanse gjennom de fem år, som førte til at Visma til syvende og sist ønsket meg i stillingen. Men ... Man vet hva man har, og ikke hva man får, som en av mine venner sa. Så, når det tilspisset seg for ca. en mnd. siden, og listene med pro's & con's som min sønn formante sin mor å sette opp, så postet en ildsjel (Øystein Johannessen) diktet Ode til livet, av Martha Medeiros, på facebook: . Det var da avgjørelsen falt, og jeg visste hva jeg skulle; at ikke pokker(!) om jeg (planleggeren av alle planleggere , på samme måte som en skipper på en synkende skute :), skulle forlate en plan - før den var begynt! 

I min nye stilling som Product Owner ser jeg lykkeligvis frem til et fortsatt samarbeid med THVS og VFK og andre skoler, fylker og aktører som berøres av implenmenteringen. Det skal også i min posisjon være tett samarbeid med programmererne i Litauen, Villnius. Arbeidsspråket i Visma er engelsk, og selv om jeg er god i dagligtale, så er business-engelsk nytt for meg. Dette er en utfordring jeg også ser frem til :). Men mest av alt gleder jeg meg til å være en del av en helt ny avdeling i Visma. Prosjektet er Vismas til nå støste oppdrag, og nytt SAS har første prio i organisasjonen. 
Satsingen er også det største som skjer innenfor norsk utdanning når det gjelder teknologi (programmet som skal utvikles i samarbeid med Vigo, skal erstatte 57 applikasjoner, og vil være SAS til alle vgs i Norge). 

Jeg tror jeg vil få noen søvnløse netter, og smertefulle dager, men er også sikker på at jeg i min nye hverdag vil kjenne at jeg lever, kjenne at pulsen atter slår! Jeg skal snakke med mange ukjente, lese meg opp på mye, reise en del og på veien vil jeg helt sikkert måtte lete etter nåde i mitt eget dyp. Jeg skal fremfor alt sverge til hvitt, fremfor svart! Jeg vil komme til å måtte anstrenge meg for å puste, og jeg skal, sammen med nye dyktige kolleger navigere etter beste evne mot veien til glede (et nytt velfungerende SAS)! 

Heldigvis noen dager igjen før take off, og noen konsulentoppdrag blir det også frem til ny arvtager er på plass. 

En spesiell takk til June Breivik, og Øystein Johannessen, for alfa og omega 

I'm in for it!

c",)

Enn så lenge, nyt dette vakre Ode til livet, kanskje gir det også deg noen nye sko på livets vei: 

Ode til livet
av Martha Medeiros

Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner

den som hver dag vandrer i samme spor
den som ikke forandrer retning
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne
den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt
og til pirkete detaljer fremfor et vell av følelser,
som får øynene til å gløde, som forvandler gjesp til smil,
Som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt eller av følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid, den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm, den som ikke tillater seg selv,
minst en gang i livet, å bryte med all fornuft.

Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk, den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.
Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet den som ikke tar imot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live krever en større anstrengelse enn kun å puste,
bare med en glødende tålmodighet kan vi finne veien til en glitrende glede…